Mistet sidesynet
Da hun ut av det blå mistet sidesynet på venstre øye, dro hun på kontroll hos optiker. Målingene viste minus 9! Hun var nesten blind på det ene øyet. Hun ble raskt sendt til MR med kontrastvæske av legen, og da resultatene kom sa legen: “Renée; det er ikke øynene dine det er noe galt med. Det er et eller annet i hodet ditt...”
Etter dette fulgte en lang og tung periode med mye venting på sykehuset. "De ville egentlig ha meg innlagt, men med bare venting og lite informasjon sa jeg at dette gidder jeg ikke, og dro heller inn og ut hver eneste dag i nesten 5 måneder. Det er ikke helt meg å bare sitte der uten å gjøre noe", forteller Renée.
Fristet med Friskis
Denne tiden var ganske krevende og dette hadde naboen til Renée merket på humøret hennes. "Hun kom til meg og sa at jeg så ganske trist ut. Du er bare opptatt av barna og familien, du må begynne å tenke litt mer på deg selv! sa hun."
Dermed tok naboen med seg Renée på Friskis&Svettis for første gang i 2001, og hun har vært medlem siden. Treningen og det å bli kjent med nye folk skulle vise seg å være avgjørende i den tunge perioden som lå foran henne.
“Når jeg trente tenkte jeg på noe annet - det var veldig mange som ikke visste noen ting om meg og min sykdomshistorie på trening.”
16 timers operasjon
Like etter hun begynte på Friskis fikk Renée beskjeden om at hun skulle igjennom en ganske stor operasjon - det skulle bli én av mange. Svulsten lå på synsnerven og operasjonen som skulle ta 7-8 timer tok nesten 16 timer! Resultatet ble at både luktesansen og smakssansen måtte kuttes for å redde synet. "Men da jeg våknet opp kunne jeg med glede lese av klokkeslettet på klokken!" forteller Renée.
Flere operasjoner, behandlinger og komplikasjoner fulgte i årene etter. Spinalvæskelekkasje, hjernehinnebetennelse, kontroller, nye operasjoner og 38 strålebehandling - sistnevnte var nok det verste.
Prøvde alle timene
"Jeg husker jeg veide 44kg på det minste etter en operasjon, og jeg mislikte at jeg kunne se ribbeina mine da jeg speilet meg på sykehuset. Trening hjalp veldig på dette." sier Renée
Hun trente både Jympa middels og basis, og var med over alt og prøvde alle timene i Friskis&Svettis Oppegård.
"Da naboen min begynte å ta meg med på trening var jeg helt på topp, det var helt utrolig!" forteller Renée engasjert, "I den perioden visste jeg veldig lite om tilstanden og operasjonen, men jeg ga f*** i alt og gikk på trening minst fire ganger i uken likevel!"
Engasjement som vert
"Det jeg likte best med å begynne å trene på Friskis var alle de hyggelige funksjonærene. Det var også en mulighet til å tenke litt mer på meg selv etter det jeg hadde vært igjennom." forteller Renée
Hun ble vert i Friskis&Svettis Oppegård ikke lenge etter at hun ble medlem. Som vert rigger hun ut og inn av salene til trening, men det beste er å ønske alle mosjonistene velkommen på vei inn til timen.
"Da står jeg foran døra og hilser: hei, velkommen til trening og hilser gjerne ved navn - så mange som jeg kan huske. Jeg har jobbet mye i servicebransjen, så jeg får mye positiv energi av å få et hei i retur. Det har mye med personligheten min å gjøre".
Pådriver for stavgang
Som frivillig i Friskis&Svettis har man mulighet til å være med på flere kurs og arrangementer, som blant annet FSD (Friskis&Svettis-dagene). Første gang hun var med var i 2007, og folk ble ganske paffe da de skjønte at hun nettopp hadde gjennomgått en operasjon og blitt skrevet ut dagen før!
"De fikk sjokk og spurte var ikke du på sykehuset i går? Ja, men nå er jeg her!" forteller Renée.
Selv om hun ikke kunne være med på alle treningene på arrangementet, fikk hun god nytte av forelesningene og de andre samlingene. Hun fikk derimot teste stavgang, og etterpå gikk hun rett til sitt Friskis idrettslag og sa: “hvorfor kan vi ikke begynne med dette?”
Bare noen måneder etter var det allerede i gang.
"Selv slet jeg med å trene for mye inne pga. mine utfordringer, og derfor var stavgang perfekt for meg, og garantert flere andre."
"Jeg trener bare for å ha det bra, jeg er ikke så opptatt av kropp og sånne ting."
Et fristed
På trening var det det få som visste om sykdommen - det ble et fristed der hun kunne slippe å forholde seg til det og være rundt folk som så på henne som syk. De hun kjente best på Friskis fikk faktisk sjokk da de fikk vite om hjernesvulsten og operasjonene. De hadde jo ikke merket noen verdens ting!
"Friskis har betydd motivasjon for meg, igjennom alt jeg har gått igjennom. Å glemme sykdommen litt og kunne tenke på noe annet enn forferdelighetene, har betydd alt."
"Alt i alt har det jeg har vært igjennom gjort meg sterkere", forteller Renée avsluttende.